PROVOSERT.NO

Da jeg var liten gutt var jeg og kompisene mine delt i to: de som likte KISS og de som likte AC/DC. Og så var der et par særinger som likte Krokus og andre snåle band. KISS var det beste jeg visste! I heftige krangler med min eldre bror som var 19 og jeg 7, påsto jeg hardnakket at Peter Criss var den beste trommisen i verden. Basta! Broder’n som likte Zappa lo og ba meg høre på Vinnie Colaiutas trommespill. Ikke faen! Her var det KISS! Bare KISS! Alle plater jeg kunne få, plakater, sminke… Jeg ville bli som Peter Criss og kjøpte meg skarptromme og xylofon for sparepengene mine. Vel… det var da. Nå digger jeg Zappa og Vinnie Colaiuta. KISS? Ikke så mye. Jeg blir fortsatt nostalgisk når jeg setter på en Alive platen, eller hører på MP3 som jeg har lastet ned (til Genes fortvilelse, men slapp av…. jeg har CD’ene liggende ett eller annet sted). Men når KISS nå er på sin N’te Farvelkonsert, Gene prøver å lage musikere av problembarn og bare viser at han ikke er så veldig dyktig og ALT bare handler om penger, da blir jeg litt trist. Allikevel skulle jeg ha ønsket å bare én gang fått sett dem ALIVE. KISS spiller i Oslo i kveld og jeg er ikke der……. også trist! Les Håkon Moslets anmeldelse av konserten.