PROVOSERT.NO

Valentines Day – en ny dag vi fikk trykt nedover oss fra USA, sammens med Halloween. Halloween er greit nok. Unger kler seg ut og tigger godteri. I “gamle dager” skjedde dette i jula, da barna gikk julebukk. Da jeg var barn tok vi opp denne tradisjonen, bortsett for at det var for flaut å skulle synge, så vi tagg kun etter godteri Da vi ble eldre lærte vi om “julskåkk” – som faktisk var kjempekult! Julskåkk innebærer at man skjærer seg noen einegreiner og labber avgårde på gårdene, natt til julaften. Så var det å sjekke alle husene og se hvem som hadde glemt å låse ytterdøra. De plassene vi fant åpne hjem, listet vi oss så inn på soverommene og ga de voksne en skikkelig “omgang” med einebuskene. De aller fleste tok det med et smil, ga oss gjerne litt godter og sendte oss til naboen. Noen ble ikke fult så imponert og noen igjen var sikkert fryktelig nært hjerteinfarkt. Moro, lell!

Men, så er det dette med Valentines Day. Dagen da vi skal vise vår kjærlighet. Jeg gidder ikke gå inn på klisjéen med at “klarer man ikke vise kjærlighet resten av året….”. Valentines Day kunne vært en fin ting. Det kunne vært dagen da vi rett og slett koste oss ekstra, med god mat, Champagne, sjokolade og kanskje en ekstra runde i senga.  Det hadde vært greit nok! Men, neida! Jeg er gift med ei jente som kommer fra et land med sterke tradisjoner for denne dagen. Der er det ikke nok med litt sjokolade og blomster. Nei, foruten ALT det som er nevnt over, skal det gull og edelstener til for at dagen er vellykket! Og jeg slipper ikke unna, ikke faen! Jeg prøvde i fjor med å begrense meg. Kjøpte sjokolade, blomster og to søte små bamser. Bamsene, fikk jeg vite for to dager siden, gikk nesten i søppla. De var ikke noe fine. Og ringen eller smykket, uteble. Vel, i år har jeg lovt ring. Diamanter og en annen sten, husker ikke hvilken. En blå en, tror jeg. Og det skal ho få. Men, jeg forventer meg noe jeg også! Hvis ikke, blir det trøbbel! Jeg trenger nemlig også materiell kjærlighet!